Sammendrag

Merk: Denne oppgaven omfatter stortingsperiodene 2001-2005 og 2005-2009. Arbeidet med oppgaven gikk over flere år, og oppgaven ble levert i mai 2007. Den ble offentliggjort i mai 2009 (ikke offentliggjort før slutten av stortingsperioden). Oppgaven får således ikke med seg alle endringene som følger ved utviklingen av sosiale medier.

Denne hovedfagsoppgaven tar for seg norske stortingsrepresentanter og norsk IKT-politikk. Målet med oppgaven har vært å finne hvor i sine nettverk representantene henter informasjon, og effekten av overføring av kunnskap og holdninger fra representantenes nære nettverk. Tidligere forskning og beslektede hovedfagsoppgaver (Erling Berrums hovedoppgave i sosiologi fra 2000) belyser forholdet mellom representantene og lobbyister. Der blir det pekt på at det finnes en form for bytteforhold, informasjon mot påvirkning - og lobbyistene har innflytelse. Berrum fant at det i denne relasjonen måtte eksistere modellmakt. Materialet i denne oppgaven kan ikke bekrefte dette. Om vi skal tro intervjuobjektene er det tvert om, de er veldig oppmerksomme på at lobbyistene ønsker å påvirke dem, og de virker å ha guarden oppe i kontakt med lobbyistene -- noe som svekker modellmakten.
Teoretisk bygger denne oppgaven på Bråtens modellmaktteori, Lazarsfelds tostegspåvirkning, og Granovetters nettverksteori og sosiale forankring (embeddedness). Disse teoriene blir sett i sammenheng.
Det jeg mener å kunne vise (se kapittelet om funn), er at det skjer en påvirkning også utenom forholdet lobbyist/representant - fra representantenes nære nettverk. Til oppgaven er det intervjuet 18 stortingsrepresentanter i en kvaliativ undersøkelse, i tillegg til at det er gjennomført to kvantiative studier på samtlige representanter.

Oppgaven viser følgende:
-- Stortingspolitikere har et nettverk som består av flere typer kilder og kontakter. De har et Profesjonelt nettverk, som består av de "allment kjente" deltagerne partiorganisasjon, departement og lobbyister. I tillegg til dette, har de et todelt Personlig nettverk, som er inndelt i personlig nettverk (venner, familie, sekretær) (sterke bånd), og personlig politisk nettverk, som er de kontaktene representanten har opparbeidet seg over tid. I disse nettverkene flyter det informasjon.
-- Informasjonen representantene mottar deler jeg i oppgaven inn i følgende: informasjon (what is) kunnskap (how to) og holdninger (attitude). Det er vesentlige forskjeller både i type informasjon og hvordan den flyter i nettverket. Mens representanten utelukkende får how to-informasjon fra sitt personlige nettverk (nære relasjoner med sterke bånd), kommer what is-informasjon fra hele nettverket. Holdninger, attitude, får representanten fra partiorganisasjonen, det personlige nettverket og det personlige politiske nettverket. Holdninger kommer i mindre grad fra lobbyistene, fordi stortingsrepresentantene har guarden oppe.
-- Når stortingsrepresentantene mottar informasjon eller har behov for dette, tar de kontakt med dem som sitter i deres personlige politiske nettverk. Dit kan de også ringe om de har behov for å "spille ball". Når representanten mottar informasjon og vil ha motforestillinger på dette, ringer vedkommende til sin kontakt i det personlige politiske nettverket (ringer en venn) og ber vedkommende "fortelle meg hvordan det egentlig henger sammen". I disse relasjonene er tillit et nøkkelbegrep. Jeg viser i oppgaven at her eksisterter det modellmakt. I det øyeblikk representanten tar opp telefonen for å ringe til kontakten (som vedkommende stoler på) åpner representanten for å godta kontaktens syn på verden - og kontaktens modeller. Representanten er modellavmektig. Enklere forklart: Når representanten ringer en venn for ikke å bli påvirket av lobbyisten, blir han eller hun i stedet påvirket av sin venn.
-- Bråten definerer i sin teori en symbolelite, som er de som evner å gjøre sine modeller gjeldende. Til denne gruppen inkluderer han grupper som kunstnere, forfattere, lærere og forskere, mediefolk, datafolk og andre som har muligheter for å definere symbolsk den virkelighet vi arbeider, styrer og blir styrt innenfor. Jeg viser i oppgaven at symboleliten inngår i representantenes personlige politiske nettverk. Her inngår toppledere, forskere og andre sterke aktører. Som stortingsrepresentant har en mulighet til å ringe "hvem som helst" for å få svar, og det er nettopp det de gjør. De ringer "de som kan det".
-- Stortingsrepresentanter har svært dårlige kunnskaper om IKT. Dette skyldes dels alder (gjenomsnittsrepresentanten var 50 år ved innledningen av stortingsperioden 2005-2009), dels utdannelse og yrkesbakgrunn (kun en av alle de møtende har oppgitt noe som har med utdannelse i IKT eller EDB i biografien, og en (annen) har jobbet med det), dels prioritering av tid (spesielt mens de sitter på tinget), og dels det representantene selv oppgir som mangel på interesse. De dårlige kunnskapene gjør representantene avhengig av andre i utformingen av IKT-politikk. Representantene er som utgangspunkt modellsvake.

I tillegg presenteres Bråtens teori om nettsamfunnet. Det blir kort drøftet stortingspolitikeren i nettsamfunnet, samt nettets betydning for demokratiet.