Teorispesialisering:
Websosiologi og samfunnsinformatikk
Websosiologi og samfunnsinformatikk
Sosiale
relasjoner på nyhetsgruppen
«no.datagreier»
-
å ta skrittet ut i lysningen -
Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
Universitetet i Oslo
Våren 1999
Trond Enger og Knut A.G. Hauge
Antall ord: 9164 (fotnoter inkludert)
Resymé av oppgaven:
Oppgaven omhandler sosiale relasjoner over internett. Oppgaven omfatter en kort beskrivelse av de ulike kanalene internett tilbyr. Hovedvekt er imidlertid lagt på tolkningen av resultatene fra en kvantitativ pilotundersøkelse gjennomført på nyhetsgruppen «no.datagreier». Det gjenomføres også en enkel tekstanalyse av de faktiske postingene på nyhetsgruppen en uke.
Resultatene fra pilotundersøkelsen blir behandlet på en eksplorerende og til dels beskrivende måte, men uten at det blir søkt fremsatt kausale forklaringer.
Vi finner tre hovedtyper deltagere på nyhetsgruppen, og kategoriserer dem som 'lurkere', 'lavpostere' og 'høypostere', og viser karakteristiske trekk ved disse.
Den teoretiske plattform for oppgaven utgjøres av Bråtens teori om nettsamfunnet og mediegapet, og Granovetters teori om styrken i de svake bånd. Vi finner at nyhetsgruppen no.datagreier både kan fylle Bråtens mediegap og virke som en teknisk løsning for opprettholdelse av svake bånd.
Innhold
Resymé av oppgaven
2
Om internett og kanaler
2.0 Internett
2.1 Internetts kanaler
2.1.1 World Wide Web (www)
2.1.2 Epost
2.1.3 Internet Relay Chat
2.1.4 News
2.1.5 Icq
2.1.6 Video og tele
2.1.7 Muds
2.1.8 HotLine
4
Om undersøkelsen
4.0 Om no.datagreier
4.1 Hvordan analysen er gjort
4.2 Størrelsen på universet
6
Beskrivende analyse
6.0 Validitet
6.1 Utvalget
6.3 En gjennomgang av resultatene
6.3.1 Bakgrunnsvariablene
6.3.2 Bruken og kontakten
6.3.3 Internettvaner
6.3.4 Sosiale aspekter
8.0
De tre typene
8.0.1 Lurkeren
8.0.2 Lavpoteren
8.0.3 Høyposteren
Vedlegg
1:
Charter for no.datagreier
Vedlegg
2:
Kopi av posting til no.datagreier
Vedlegg
3:
Kopi av spørreundersøkelsen (ikke lagt ut
på nettet, anm.)
1 Innledning
I dag er store deler av den norske befolkning tilknyttet internett. Vi ser en gradvis naturliggjøring av nettet som medium og kommunikasjonskanal, slik det tidligere har skjedd med telefon, radio og tv. Ifølge de største optimistene er det bare et tidsspørsmål før hele verden er koblet til internett - hele tiden.
Vi vil i denne oppgaven sette fokus på hvordan et lite utvalg internettbrukere benytter seg av de ulike mediene nettet tilbyr, og hvilke sosiale relasjoner som oppstår mellom disse brukerne. Vi vil også se om vi kan finne ulikheter internt i gruppen vi studererer.
Oppgaven er forsøkt gjennomført eksplorerende, og vi har derfor de teoretiske bidrag vi best føler kan benyttes til å belyse det materialet vi samlet inn. Det blir ikke lagt vekt på å finne kausale forklaringer på de resultater vi påviser, da designet av undersøkelsen ikke gir god nok støtte for denne type forklaringer.
2 Om internett og kanaler
Vi har tenkt å ta for oss en forklaring av de vanligst brukte kanalene på internett. Vi finner det nødvendig å forklare disse kanalene kort, da trafikken på disse i miljøet vi undersøker er en viktig del av analysen.
2.0 Internett
Antallet personer tilknyttet internett har de siste årene økt kraftig. Den kraftige veksten startet på midten av 1990-tallet, og mye av æren for veksten tilskrives utviklingen av nettlesere som ikke bare koblet hyperlinket tekst, men også grafikk og bilder. Nettleseren Mosaic gjorde det mulig for ikke-tekniske brukere å navigere i den store informasjonsmengden som allerede fantes på nettet (Wallace 1997). Internett består imidlertid - som vi vil fremheve i de neste avsnittene - ikke av bare ett enkelt, uten en lang rekke media.
2.1 Internetts kanaler
Internett består av en lang rekke ulike medier som har det til felles at de benytter samme tekniske overføringsprotoll, den såkale TCP/IP-protokollen. Denne protokollen gjør det mulig for datamaskiner av alle typer å kommunisere, uavhengig av øvrig programvare eller operativsystem. Internett som sådan består ikke av et enkelt nett, uten består av en lang rekke datanettverk som de siste tiårene er koblet sammen og i dag utgjør hva mange refererer til som «internett». De mest kjente kanalene/media på nettet er følgende:
2.1.1 World Wide Web (www)
World Wide Web bygger i utgangspunktet på hypertekstualitet og tekst som er tagget, hvor det altså er tillagt informasjon til teksten ut over selve innholdet. Dette skulle gi søkbarhet og lette navigering mellom tekster eller informasjon. Det store gjennombruddet for nettet kom da det også ble mulig å presentere grafikk og bilder sammen med teksten (Roggen 1999).
World Wide Web er tross fin grafikk og mange linker likevel ikke interaktivt, og den interaktiviteten som finnes på enkelte sider bygger i stor grad på andre internettkanaler (fotnote 1). Www er altså ingen kanal for sosial interaksjon, uten fungerer som informasjonskanal. Bruk av www krever en nettleser (browser).
2.1.2 Epost
Elektronisk post er sammen med www en av de mest kjente og brukte kanalene på internett. Kanalen fungerer ved at avsender skriver en tekst, som utstyres med mottakers elektroniske adresse og sendes over nettet til mottaker som en fil - et elektronisk brev. Dette er i seg selv ingen avansert teknisk løsning, men har vært mulig fra de første personlige datamaskiner var tilgjenglige. Det er imidlertid først de siste årene datamaskinen er blitt betraktet som et kommunikasjonsmiddel. (Øgrim 1997)
Det er også mulig å sette opp såkalte «mailinglister», som består av en datamaskin som kjører et program som poster meldinger sendt til en gitt epostadresse videre til en på forhånd definert liste av mottakere. Epost er en kanal som muliggjør sosial interaksjon. Epost krever programvare som kan motta og sende meldinger, eksempelvis sammenbygget med et www-program.
2.1.3 Internet Relay Chat
Internet Relay Chat (irc) er en tekstbasert kommunikasjonsform som skjer i sanntid. Det finnes en lang rekke forskjellige nett, og hvert nett har ulike kanaler. Eksempler på slike nett er undernet, ircnet og EUnet. Nettene er ikke koblet sammen, uten har egne servere som alle kan nås via internett. Kommunikasjonen på irc kan eksempelvis arte seg som følger (konstruert eksempel):
<Stine_19> hejja
<KLF> lenge siden sist da
<Stine_19> Jepp. Stund sia jeg har vært logga på. :)
<KLF> asså? no på gang?
<Stine_19> Joa, husker du trevil?
<KLF> han fyren fra lillestrøm?
<Stine_19> Jepp. Sier ikke mer. ;)
<Stine_19> *smiler lurt*
<KLF> brb
Som det går frem av eksempelet, er dette en komunikasjonskanal som muliggjør en veldig direkte kommunikasjon. Det er interessant å merke seg at det har vokst frem en egen symbolbruk som tilfører teksten kommunikasjon som ellers er ikke-verbal. Eksempelvis for å vise glede :) , spøk ;) , sorg :..( og oppgitthet :-/ . Irc er en kanal som muliggjør sosial interaksjon. Irc krever egen programvare.
2.1.4 News
News består av en rekke servere som er knyttet sammen over internett til et stort nettverk. Et slikt news-nettverk er Usenet, hvor no.datagreie-kanalene befinner seg. Ved posting til news sendes meldingen til den lokale news-serveren, som distribuerer meldingen videre til de andre serverene i nettverket. De andre abonnentene på den angjeldende nyhetsgruppen kobler seg så opp og laster ned nye meldinger. News er multicastende, og alle meldinger som postes er i prinsippet tilgjenglig for alle som har tilgang til en nyhetsleser. News krever egen programvare, eksempelvis sammenbygget med en www-leser (fotnote 2).
2.1.5 Icq
Icq (uttales I seek you) er en egen tjeneste som fungerer som en mellomting mellom epost og irc. Icq er et program som kjøres mens maskinen er koblet til nettet, og kommuniserer med andre brukere av tjenesten. En kan således bli varslet når en på forhånd definert annen bruker logger seg på nettet, og utveksle meldinger med denne. Icq krever egen programvare. Icq er en tjeneste som har kommet de siste årene, og det har også dukket opp tjenester som i form og funksjon er inspirert av Icq. I undersøkelsen vi kommer til senere i oppgaven har vi valgt å betrakte Icq og lignende programmer under ett.
2.1.6 Video og tele
Internett-protokollen TCP/IP kan også benyttes til overføring av telefoni eller videotelefoni. Begrensninger i tilgjengelig båndbredde gjør imidlertid at kvaliteten ikke alltid er den beste. Video krever et kamera. Hittil er kapasiteten i kabelnettet for liten og komprimeringsevnen i tilgjengelig maskinvare for dårlig til at levende bilder/video kan sendes med tilfredsstillende kvalitet.
2.1.7 Muds
Muds (multi user domains, eller tradisjonelt multi user dungeons) er virtuelle verdener. I disse verdenene representeres brukeren av en avatar - en virtuell kropp. Slike verdener er tradisjonelt tekstbaserte, men også verdener basert på grafikk er opprettet. Til forskjell fra IRC er dette ikke bare kanaler man prater i, men «steder» og «rom» hvor omgivelsene er beskrevet. Brukeren kan også interagere med de beskrevne omgivelsene, eksempelvis plukke opp gjenstander. Kommunikasjonen kan også lettere bli kroppsliggjort da man har et virtuelt sted og en virtuell kropp å forholde seg til. Muds har gjerne også et element av spill (derav det tradisjonelle navnet - hentet fra rollespillet «Dungeons & Dragons»).
2.1.8 HotLine
HotLine er er nett av servere som kan nås over internett. Fremveksten av HotLine skyldes misnøye med protokollene for overføring av tekst og filer (http og ftp), og er blitt et alternativ for utveksling av filer. Systemet er mer lukket enn de vanlige protokollene, og krever i mange tilfeller påloggingspassord. HotLines lukkethet og stabilitet har medført at i stor grad har blitt kanal for utveksling av priatkopiert programvare, musikkfiler (mp3) og grafikk mellom privatpersoner. Det kan også kommuniseres mellom brukerne (chat og posting av meldinger).
3 Problemstilling
«Ved siden av at den datatekniske utviklingen gir grobunn for nettverksdannelser, skjer det samtidig verdiforskyvninger blant folk flest som også gir grobunn for nettverk. Dette tyder på at vi er inne i en periode der det etablerte organisasjonssamfunn må vike noe av sin plass for et gryende nettsamfunn.»
(Bråten 1983:35)
Bråtens teori om fremveksten av et nettsamfunn ligger som et fundament for vår problemstilling i denne oppgaven. Vi ønsker gjennom en undersøkelse å finne ut hvorvidt vi nå, 16 år etter at Bråtens bok ble gitt ut - og etter internetts «eksplosive utvikling» - kan være i stand til å se konturene av dette nettsamfunnet. En av Bråtens begrunnelser for utviklingen av nettsamfunnet er dekkingen av det såkalte 'mediegapet', som (da «Dialogens vilkår i datasamfunnet» ble skrevet) var et udekket behov for en kommunikasjonskanal som kunne nå mellom 10 og 10.000 personer innen rammen av et døgn - og samtidig åpner for toveis kommunikasjon.
Granovetters teori om 'styrken i de svake bånd' ligger også i bakgrunnen for vår undersøkelse. Hva slags relasjoner knyttes over nettet, og overføres disse til relasjoner uten datamaskinen som medium? I hvilken grad er relasjonene gjensidige, slik at alle bidrar til et felles gode, eller åpner internett for muligheten for å være gratispassasjer?
Vår undersøkelse er i utgangspunktet eksplorerende. Det betyr at hensynet til informantenes representativitet veier mindre enn muligheten til å dekke et mest mulig variert utvalg av enhetene. En eksplorerende undersøkelse brukes når man har et få begreper og man ønsker å finne ut av hvilke mønstre og skiller man kan finne i et univers. (Hellevik 1994)
4 Om undersøkelsen
Vi har valgt å utføre en undersøkelse i et gitt «miljø» på internett. Miljøet vi har valgt er bygget rundt nyhetsgruppen «no.datagreier» (fotnote 3). Det er gjort undersøkelser før på muds og irc (Turkle 1995, Markham 1998) men disse har vært utført kvalitativt med et lite antall informanter. Vi ville prøve å dekke et større område for å kunne gi en beskrivelse av omfanget, mønstre i bruk og relasjoner. News egner seg bedre for et kvantitativt opplegg enn de to tidligre nevnte kanaler, da postinger på news blir liggende på en server og vi dermed har muligheten til å fange opp flere informanter. En nyhetskanal er også mer oversiktlig da man har oversikt over hvem som poster, dog ikke hvem som leser. Det har også tidligere vært gjort undersøkelser på nyhetsgrupper i Norge (Munch 1997, 1998).
Undersøkelsen er gjennomført som en del av en større spørreundersøkelse på nettet, som samtidig er utført som pilotundersøkelse for hovedfagsoppgave og som empiri for påbyggingskurs i «Analyse av sosiale nettverk i politisk og økonomisk sosiologi» og «Analytisk sosiologi: mikro-makro modeller av sosiale prosesser».
Miljøet som undersøkes er bygget rundt nyhetsgruppen «no.datagreier», og har foruten den nevnte nyhetsgruppen også egne kanaler på irc, nyhetstjeneste på www og faste månedlige sosiale sammenkomster (møtes for å ta en øl) i flere norske byer. Gruppen er således interessant av det faktum at nettverket er multiplekst i sin oppbygging.
Medlemmene i gruppen har i utgangspunktet ikke mer til felles enn at de benytter en bestemt type «datagreier». Den geografiske spredningen i gruppen gjenspeiler i grove trekk befolkningstettheten i Norge (anslag etter kunnskap om geografisk plassering hos dem som poster på gruppen, uten at det er gjennomført noen spesifikk undersøkelse av dette), med flest «aktive» medlemmer i det sentrale Østlandsområdet og de største byene.
I denne gruppen ble det gjennomført en spørreundersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført med spørreskjema basert på www og tilbakemelding via automatisk og anonymiserende script til elektronisk post. Det ble benyttet selvseleksjon. Ved svarfristen var det innkommet 64 svar. To svar innkom etter svarfristen og analysearbeidet var igangsatt. Disse er derfor ikke tatt med.
Det var valgfritt for informantene om de ville oppgi identitet eller være anonyme (undersøkelsen ble meldt Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste for konsesjon etter Personregisterloven). 45 av informantene oppgav identitet. 38 sa seg i eget skjema villige til å inngå som informanter og eventuelt intervjuobjekter i senere kvantiative og kvalitative oppfølgingsundersøkelser.
4.1 Hvordan analysen er gjort
Vi satte sammen et spørreskjema, med spørsmål som kunne være egnet til å belyse de spørsmål vi var interessert i. Skjemaet ble kodet som en «form» i html, med bokser og knapper til å krysse av for de spørsmål vi valgte å oppgi alternativer og rene fritekstfelt for de spørsmål vi ønsket å gi «frihet» ved svar.
Skjemaet ble satt opp med «send»-knapp med tilbakemelding via cgi-script hos internettleverandøren Powertech. Denne løsningen ble valgt fordi den er tilgjengelig, gratis, fungerer og er anonymiserende. Tilbakemeldingen vi mottok var fra avsender «nobody@insomnia.powertech.no». Dersom informanten ønsket å være anonym, og ikke oppgav identitet i spørreskjemaet, er det med en slik løsning ingen ting i den epost som mottas som svar som kan identifisere informanten. Motsetningen, en løsning som ble vurdert og forkastet, var at informanten fikk tilbud om å fylle ut skjemaet lokalt på sin maskin og sende den som et vedlegg i elektronisk post, som inkluderer identitet på avsender.
For å la informanter som benytter internett via modem slippe å sitte oppkoblet under hele besvarelsen ble det lagt inn et tilbud om å laste ned html-koden i dokumentet til lokal disk for utfylling. Tilbakemelding skjedde via samme cgi-script.
Scriptet ledet informanten til et nytt skjema, med spørsmål om å delta i oppfølgingsundersøkelse. Dette skjemaet var bygget opp etter de samme prinsipper som hovedskjemaet, og eposten med tilbakemelding ble holdt adskilt fra hovedtilbakemeldingen.
4.2 Størrelsen på universet
Ved en undersøkelse som dette knytter det seg stor usikkerhet til størrelsen på universet man undersøker. Den nedre grense kan til en viss grad anslås ved å kartlegge antallet på dem som er aktive, altså dem som har postet innlegg på nyhetsgruppen over en periode. For nyhetsgruppen no.datagreiers del ble det ved årsskiftet 1998/1999 gjennomført en frivillig «presentasjonsrunde» over dem som trafikkerer gruppen, en oppfordring som ble fulgt av 79 personer.
Det var antallet på 79 vi tok utgangspunkt i da vi vurderte størrelsen på gruppen vi skulle undersøke. I tillegg til disse beregnet vi at det finnes et større eller mindre antall «lurkere» i gruppen, altså personer som leser gruppen og tar nytte av det som postes der uten selv å delta. Størrelsen på «lurker-gruppen» er svært vanskelig å anslå uten tilgang til reelle trafikkdata. En nyhetsgruppe som no.datagreier kan i prinsippet leses av alle som er tilknyttet internett. Det er imidlertid grunn til å tro at en norsk nyhetsgruppe leses av personer som er i stand til å forstå det norske språk, og samtidig har en genuin interesse av temaene som diskuteres på den angjeldende gruppen. Erfaring fra å ha trafikkert gruppen over tid viser imidlertid postere både fra svenske og danske domener.
Blant dem som oppgav identitet sorterte vi ut dem som ikke hadde laget presentasjon av seg selv, og som dermed faller utenfor de 79 vi hadde tatt utgangspunkt i. Målet var å undersøke hvorvidt vi kunne finne belegg for at disse tilhører «lurkerne», altså hvorvidt disse oppgir svar for deltagelse som kan belyse spørsmål knyttet til problemstillingen «gratispassasjerer».
Det er er et poeng at en av kandidatene over lang tid har vært en del av og dermed kjent for det miljøet som undersøkes. Vår posting til nyhetsgruppen med oppfordring om å delta er således tilpasset den omgangstone og språkkodeks som råder på nyhetsgruppen, ikke et formalisert språk. Det var også informert om undersøkelsen og undersøkelsens formål ansikt til ansikt med flere av gruppens medlemmer.
Vi valgte i tillegg å foreta en enkel analyse av reelle postinger på nyhetsgruppen den samme uken som undersøkelsen ble gjennomført.
5 Tekstanalyse av postinger
Bakgrunnen for å analysere de faktiske postingene på gruppen, er at dette kan avdekke viktig tilleggsinformasjon. Både om de svarene vi får inn stemmer med «de faktiske forhold», men også om gruppen følger de regler som er fastsatt i gruppens charter (regelverk, se vedlegg 1). Uken vi valgte å analysere var perioden 15.05.99 - 22.05.99.
Totalt ble det i løpet av denne uken postet 351 meldinger. Det vil si, ved ukens slutt lå det 351 meldinger på serveren. Vi har i denne analysen ikke tatt høyde for meldinger som er postet og siden slettet av avsenderen. Det totale antallet postinger kan dermed ligge noe høyere, men den erfaring vi har fra gruppen fra tidligere tilsier at dette ikke er så vanlig å foreta seg at det vil kune antas å påvirke resultatene. Vi mener at vi har et så stort antall registrerte postinger (351) at vi med en viss sikkerhet vil kunne si noe om tematisk fordeling.
Kommentarer til fordeling av postingene:
I charteret for no.datagreier (vedlegg 1) står det mellom annet at gruppen er åpen for følgende typer postinger:
- alle varianter av datagreier
- programvare og utstyr for datagreier
- nyheter om programvare og utstyr
- sosiale datagreie-begivenheter rundt omkring i landet
- Privat salg av brukte datagreier
Som vi kan se av fordelingen av postinger, følger den i stor grad de retningslinjer som er lagt i charteret. Dersom vi slår sammen «diskusjon om datagreier» og «problemer og problemløsning» ser vi at hele 69 prosent av postingene faller innenfor de tre første punktene i hva som skal diskuteres i gruppen, altså datagreier, programvare og utstyr, samt nyheter om disse. Når det gjelder punktet «sosiale datagreie-begivenheter rudt omkring i landet», har det den analyserte uken vært fem postinger om dette. Vanligvis arrangeres treffene i miljøet i begynnelsen av hver måned, og de fem meldingene dreier seg om et «ekstraordinært» treff i en av de større norske byene som skyldes besøk av et medlem av gruppen fra en annen del av landet.
Med «off topic» har vi sortert ut postinger som klart ikke har sammenheng med de foregående i tråden, altså er en avsporing fra temaet. I enkelte tilfeller leder dette til en egen undertråd som fortsetter «off topic». I vår analyse har vi regnet alle postingene i slike avsporede tråder til gruppen «off topic», med mindre de er skilt ut som egne tråder ved nytt subjektfelt eller det er startet egen tråd med temaet.
Av de 12 postingene er 9 knyttet til en slik avsporet tråd. Den opprinngelige tråden hadde en tittel og et tema «hva er vitsen med [datagreier]?», og endte opp med en diskusjon om hvordan en jukset i et bestemt dataspill -> hvordan en skaffet seg mye penger i dette spillet -> fremgangsmåten for dette -> om dette også gjelder vanlige internettbanker -> «ja, men (...) bare for (...) Kjell Inge Røkke».
Et opprinnelig spørsmål om vitsen med [datagreier] endte altså med en kommentar om Kjell Inge Røkke. Avsporingen er ikke kommentert fra andre i gruppen, og synes dermed å være akseptert.
At «off topic» synes å være akseptert, bekreftes også av det faktum at det kan startes rene tråder med dette. En av postingene denne uken 'starter' sågar off-topic:
«17.mai :-)
Hurra!
Pent vær og sol/overskyet i [by].
Fryder meg forøvrig over en ny mappe jeg har laget på skrivebordet, ved siden av søppelbøtta, som jeg har kopiert ikonet fra, og kalt mappen for resirkulering :-)
Hilsen [avsenders navn], som ikke skal spise så veldig mye is.»
Totalt sett må postingene vi har gjennomgått kunne sies å oppfylle ønsket i charteret om at en god tone skal bestreves.
Når det gjelder «kjøp og salg» er tre av de aktuelle postingene lagt inn av et enkelt kommersielt firma. Kjøp og salg er ifølge charteret tillatt, men det gjelder bare private. De tre postingene har da også i sin tur medført (postet 19 minutter senere) en melding fra et medlem av gruppen om at slik reklame er uakseptabel, med henvisning til http://www.usenet.no.
Av de øvrige meldingene som er lagt inn som kommentarer til andres postinger, dreier 8 seg om lengde og utseende på signatur, 3 dreier seg om gjentatte postinger og 1 er en kommentar til prisnivået i en kjøp/salg-posting. En ytterligere posting inneholder dessuten kommentaren
« Til orientering: Her på gruppen liker vi at folk betaler for seg. :-) »
(Om å betale for programvare en bruker)
Kommentarene som er gitt til andre postinger kan være et tegn på at gruppen har «uskrevne» regler i tillegg til charteret.
Postingene om nyhetsgruppen og andre grupper omfatter meldinger fra Usenet om bytte av nyhetsgruppe fra no.gamle.datagreier til no.datagreier (bytte skjedde ved utgangen av mai). Postingene omfatter også vår informasjon om undersøkelsen, en oppfølgertråd om dette, samt våre påminnende postinger. I tillegg er det en av gruppens medlemmer som spør (og får svar) hvordan han skal gå frem for å starte en nyhetsgruppe om trebåter.
Tråden om «å finne opp datagreier» er holdt separat fra de øvrige postingene, da dette var et spørsmål fra en av gruppens medlemmer om hvordan en går frem for å registrere og patentere en ide til et dataprodukt (som ikke nødvendigvis har noe med de andre «datagreiene» å gjøre), og svar til denne og presentasjon av ideen.
Av de postingene vi har gjennomgått, kan vi konkludere følgende om hva som postes på nyhetsgruppen no.datagreier:
- Medlemmene på gruppen holder en uformell tone, hvor medlemmene er på fornavn med hverandre
- Det er en utstrakt grad av vennlig humor i postingene
- Postingene holder seg stort sett innenfor charteret, men det blir ikke slått ned på meldinger som er «off topic»
- Det er en stor grad av utveksling av informasjon, problemløsning og nyheter
- Diskusjonene holdes i en vennskaplig og informativ tone
6 Beskrivende analyse
6.0 Validitet
Vi presenterer i oppgaven et utvalg av enheter fra et univers. Internett gjør forholdet mellom universet og utvalget vanskelig. Vi vil prøve å vise ved endel beregninger hvordan dette forholdet kan være for vårt utvalg. Universet er i vår oppgave alle som leser postinger på newsgruppen no.datagreier. Enhetene er valgt ut ved ikke-sannsynlighetsutvelging. De er valgt ut ved selvseleksjon. En forespørsel om å delta i undersøkelsen er postet på kanalen(e) og de som hadde lyst har kunnet svare på spørsmål på en webside. Dette gir oss problemer i forhold til utvalgets representativitet og gir oppgaven et problem i forhold til begrepsvaliditet (Skog 1998).
Vi vil påpeke at undersøkelsen også har liten ekstern validitet, fordi vi ikke uten videre kan overføre de resultater vi finner for denne gruppen til andre tilsvarende nyhetsgrupper.
Designet av undesøkelsen har store svakheter, men er en enkel, kostnadseffektiv og rask metode for gjennomføring av en pilotundersøkelse. Så lenge vi er oppmerksomme på validitetsproblemene, mener vi det er forsvarlig å benytte svarene både eksplorerende og beskrivende.
6.1 Utvalget
Nyhetsgruppene ligger åpent ute på internett og kan i teorien leses av alle som har en internettforbindelse. Personer som bare leser postinger på news kalles gjerne «lurkere». Disse har vi ingen oversikt over, og kan vanskelig anslå hvor mange prosent av disse vi har klart å fange opp i undersøkelsen. Vi har derimot to måter vi kan anslå hvor mange av de som reelt poster vi har fått med i undersøkelsen. Dette er ikke ment som noe sikkert anslag, men som en pekepinn på forholdet mellom utvalget og universet.
Ved å ta utgangspunkt i hvor mange postinger det i realitetet er på no.datagreier en uke kan vi finne ut hvor stor del av postingene undersøkelsen vår dekker. Uken vi gjennomførte undersøkelsen var det 351 postinger på gruppen. Vi har to variabler som måler antallet postinger enhetene har gjort. Den ene er selvoppgitt posting og den andre variabelen tar utgangspunkt i de som har valgt å oppgi navnet sitt i undersøkelsen slik at vi har hatt mulighet for å beregne hvor mye de faktisk har postet.
Summen av alle de selvoppgitte postingene er 239. Dette innebærer at hvis alle poster like mye som de oppgir, så dekker undersøkelsen (fotnote 4) 68 % av postingene. De ikke-anonyme informantene i undersøkelsen tilsvarer 70,3 % av utvalget. Disse har postet 166 av de 351 meldingene på no.datagreier. Dette gir oss et anslag på 67 % (fotnote 5). Dette stemmer godt i forhold til resultatet på det andre anslaget. Både de reelle postingene og de oppgitte postingene gir altså tilnærmet samme resultat.
Dette gir oss et mål på hvor godt vi dekker postingene. En opptelling av antall postere på no.datagreier gir oss også et anslag på hvor mange som poster. Den uken vi foretok undersøkelsen var det 96 stykker som postet på no.datagreier. På hjemmesiden til kanalen er det 79 stykker som har presentert seg som brukere av kanalen, men denne siden er over et halvt år gammel. Det er kun 7 stykker som oppgir at de ikke poster noen meldinger. Av de resterende 57 kan vi da se at vi har med 59% (fotnote 6) av de som poster.
Et anslag som burde kunne gjøres utifra de ovenforstående beregninger er at vi i undersøkelsen dekker et sted mellom 55 % og 70 % av de som poster på nyhetsgruppen. Siden dette tallet er såpass høyt vil vi kunne bruke undersøkelsen til å finne mønstre og skiller i materialet selv om kravene om representativitet ikke er oppfylt. Det er dog en forutsettning at dette ikke er oppfylt og alle resultater i undersøkelsen må sees i forhold til dette. Vi tror også vi har fanget opp en stor del av variasjonen i universet, noe som er viktig for den eksplorerende delen av analysen.
(Punkt 6.2 eksisterer tilsynelatende ikke i originaloppgaven innlevert i 1999, anm.)
6.3 En gjennomgang av resultatene
Vi har valgt å presentere de resultatene vi har funnet først ut fra hvordan verdiene på variabelene har variert. Vi vil etter dette ta for oss endel bivariate tabeller som vi finner interessante, og vil til slutt søke å dele utvalget opp i mindre utvalg for å kunne finne forskjellige brukerprofiler.
6.3.1 Bakgrunnsvariablene
Vi har i undersøkelsen inkludert en del bakgrunnsvariabler. Kjønnsfordelingen var ganske klar. Av de 64 svarene vi fikk inn var tre stykker kvinner (4,7 %) og resten menn (95,3 %). Dette var ikke hva vi ventet oss da andre undersøkelser gjort på nettet (Munch 1997, 1998) har hatt en noe høyere andel kvinner. En mulig forklaring kan være at kanalen er dominert av tekniske spørsmål og at dette ikke er noe kvinner deltar i. Det er også mulig, siden utvalget ikke er representativt, at kvinner ikke i samme grad som menn vil svare på spørreundersøkelsen.
Alderen er også høyere enn hva vi trodde den skulle være. Aldersspennet er fra 14 til 53 år med et snitt på 30,8 år. Utvalget deles på midten hos de som er 30 år (median) og det er flest av dem (modus) som er 26 år. Median og modus indikerer at fordelingen er noe skjev, hvor noen enheter med høy alder trekker opp. Det er derimot ikke så stor skjevhet at gjennomsnittsalderen gir et feil bilde. En såpass høy snittalder kan være noe av forklaringen til de mønstre vi fant i tekstanalysen, hvor vi fant at omgangstonen var informativ og vennlig.
Utdanningsnivået er også høyt med et snitt på 6,1 års utdannelse etter grunnskole. Dette gjenspeiler seg i de yrkene som informantene oppgav. De fleste har en jobb hvor de jobber i et datarelatert yrke, hele 71,9 % oppgir at de gjør det. Yrkestitler som går igjen er IT-konsulent, grafisk designer og [datagreie]-operatør. Det er likevel ikke hele bildet, da mange er studenter, noen er lærere og journalister. Også forskingsmiljøer er med i utvalget. Det helhetsinntrykket man får er derimot at det er profesjonelle brukere av datamaskinen. Flest bruker internett mest hjemme (46,9 %), men en nesten like stor del bruker internett fra jobben (42,2 %). Resten av utvalget bruker forbindelsen fra studiestedet mest (9,4 %)
Gjennomsnittsbrukeren vår er altså en mann på 30 år som jobber med data på jobben, har høy utdannelse og bruker internett mest hjemmefra.
6.3.2 Bruken og kontakten
Vi ville også gjerne danne oss et bilde av hvilke medier informantene brukte på internett og hvilken type kontakt de hadde med andre fra kanalen no.datagreier utenom selve kanalen. Vi ba derfor alle respodentene om å oppgi når de hadde brukt et av mediene sist og når de sist hadde hatt kontakt kontakt med andre fra kanalen i ulike medier.
Det mest brukte mediet «siste døgn» var ikke overraskende news. Forespørselen om å være med på undersøkelsen var postet på no.datagreier, så for å i det hele tatt få vite om undersøkelsen måtte man ha lastet ned de siste meldingene på nyhetsgruppen. Hele 96,9 % hadde brukt news det siste døgnet. E-post og World Wide Web er nesten like mye brukt i utvalget. Begge mediene var blitt brukt av 95 % av informantene det siste døgnet. Det var ingen som ikke hadde brukt e-post senere enn for en uke siden.
Bruken er langt lavere for de andre kommunikasjonskanalene. 19 % hadde brukt en HotLine-server, 13,3 % hadde brukt icq og 11,5 % hadde brukt irc det siste døgnet. Disse tre mediene fordeler seg i et slags midtparti i bruken. Noen bruker det hver dag, noen har prøvd det det siste halvåret og mellom 30 og 40 prosent av brukerene har aldri prøvd disse kanalene.
Med på listen over medier de kan benytte på internett er videokonferanser, telefoni og muds. For alle disse gjelder at de er lite brukt, mellom 58 og 92 prosent har aldri brukt mediet og alle de nevnte mediene har under 5 % brukere innen det siste døgnet. Det virker som om mediene kan deles i tre for vårt utvalgs vedkommende. De mest brukte mediene er e-post, news og www. Disse brukes av stort sett alle på daglig basis. I et midtskikt kommer HotLine-servere, icq og irc som brukes daglig av noen, som mange har prøvd, men også mange aldri har brukt. I den tredje gruppen finner vi medier som få har prøvd og som bare noen få bruker daglig.
Vi spurte også hvilke kommuniksasjonsformer informantene bruker for å ha kontakt med andre medlemmer av miljøet. Her er bildet ikke like klart. News er fortsatt i en særstilling, men bare 47,5 % oppgir at de har hatt kontakt med andre på news innen det siste døgnet. Hele 78,7 % har likevel hatt kontakt innen den siste uken.
E-post er også et mye brukt medium for å holde kontakt med andre fra kanalen. Hele 72 prosent har hatt kontakt med en annen fra miljøet innen den siste måneden. Innen det siste døgnet er det bare 23 prosent som har hatt kontakt, men det er et klart trekk at medlemmene i gruppen kommuniserer med hverandre via e-post. Det er bare 8,2 prosent som aldri har gjort det.
Den siste mediet nesten alle brukte daglig, world wide web, er ikke et medium som på samme måte er egnet til kommunikasjon. Det er da også hele 46,7 % som sier de aldri har hatt kontakt med andre fra gruppen på www. 16,7 % sier de har hatt kontakt innen det siste døgnet. No.datagreier-miljøet har en egen nyhetstjeneste på www. Dette kan være noe av den kontakten enkelte mener å ha hatt over www. En annen mulig forklaring kan være å ha besøkt andres hjemmesider. 60,9 % av utvalget vårt oppgir de har hjemmeside.
Den neste gruppen av medier på internett, hotlineservere, irc og icq har også en veldig liten prosentandel med kontakt innen det siste døgn. Samtlige har et resultat på under 10 prosent kontakt med det siste døgn.
For den siste gruppen av medier finnes det nesten ikke kontakt mellom brukerene av no.datagreier. Verken muds, telefoni over internett eller videokonferanser synes å være særlig benyttet til kontakt mellom medlemmene i gruppen. Over 93 % oppgir å aldri ha benyttet disse mediene til kontakt.
I spørsmålet om kontakt med andre medlemmer i gruppen la vi til to variabler om kontakt utenom internett. Disse to variablene var vanlig telefonkontakt og møter ansikt til ansikt (ata). Dette gjorde vi for å finne ut om relasjoner som er knyttet på internett sprer seg over i andre medier eller direkte kontakt. Det viste seg at telefonen var et populært medium for å holde kontakt. Selv om bare 6,9 % hadde snakket sammen det siste døgnet har 27,6 % snakket sammen på telefonen den siste måneden. Det er 63,8 % som aldri har snakket med noen fra miljøet i telefonen. Ansikt-til-ansikt-relasjoner er også ganske utbredte. Det er 23,7 % som har hatt kontakt den siste måneden.
Det er altså flere som har hatt kontakt i telefonen den siste månden enn de som har hatt ansikt-til-ansikt-kontakt. Likevel er det flere som aldri har ringt andre enn de som aldri har truffet noen ansikt til ansikt. Det er 54,2 % som oppgir at de aldri har truffet noen (mot 63,8 % som aldri har snakket med noen i telefonen).
Vi finner grunn til å fremheve at det er tilsammen 45,8 % som sier de har truffet noen fra no.datagreier-miljøet ansikt til ansikt.
6.3.3 Internettvaner
Vi har også sett på hvilke internettvaner brukeren av no.datagreier har, og vi har prøvd å måle forskjellige aspekter ved dette. Det første vi ville prøve å finne var hvor erfarne de var. Den første variablen er hvor mange år de har vært på internett. Dette gav oss et gjennomsnitt på 4,94 (år), og det forteller oss at brukerene har lang fartstid på internett. Vi må her huske at det var i 1994 (altså for fem år siden) at internett fikk sitt store gjenombrudd med nettleserene. Gjenomsnittsbrukeren var altså tidlig koblet til nettet etter dette gjennombruddet. Variasjonen er også stor i utvalget, fra et halvt år og opp til femten år på internett. Vi spurte også om hvor lenge de hadde vært på usenet (news). Her fikk vi et litt lavere gjennomsnitt på 4,0 år. Det tar altså en stund på internett (eller med internetttilgang) før man begynner å bruke news. Dette kan nok forklares med at news er en mindre kjent del av internett enn www og e-post.
Vi ville også måle hvor mye tid i timer de tilbringte på internett i uken, og hvor mye av den tiden de tilbringte med news og med irc.
Som vi ser av tabellen over er gjennomsnittstid brukt på nett-mediene ganske høye, mens både median og modus modererer det nedover. Det er endel høye verdier som trekker gjennomsnittet ganske kraftig opp. Utvalget bruker uansett ganske mye tid på internett, i snitt 19,5 timer i uken. Flest bruker 10 timer, og alle bruker over 4 timer på nettet i løpet av uken. Når det gjelder news bruker alle minst en halvtime i uken. Snittet er 4 timer i uken. Tiden brukt på irc er høyt i snitt, 2,1 timer. Men dette kommer av at de fem i utvalget som anslår at de bruker mest tid bruker tilsammen hundre timer på irc i uken. Dette gir et høyt gjennomsnitt, mens flertallet ikke bruker tid på irc i det hele tatt. Dette samsvarer med tallene fra bruken av de ulike mediene hvor vi fant at irc brukes daglig av noen, men ikke var prøvd av en stor andel. Tallene indikerer at de som bruker irc bruker det mye, men at disse er få i vårt utvalg.
Av vaner på news har vi spurt informantene om hvor mange postinger de gjør på nyhetsgrupper generelt og hvor mange postinger de gjør på no.datagreier i snitt i uken. I likhet med antall timer brukt på internett er det også her endel høye verdier som gir utslag på gjennomsnittet.
Dette skyldes hovedsaklig to grunner. Den første grunnen er at en del av utvalget er «lurkere». 33,9 % sier at de poster mindre enn en posting i snitt i uken. Den andre er at noen poster veldig mye, som det kommer frem av maksimumsverdiene. Dette kommer klart frem av tabellen ovenfor hvor vi har høye gjennomsnitt, men adskillig lavere både median og modus.
Selv om alle disse variablene gir oss et bilde av hvor erfarene informantene er på internett, ville vi også spørre dem om en egen vurdering om hvor erfarne de var. Vi spurte om hvor stor erfaring de hadde med «datagreier» og hvor mye erfaring de hadde med no.datagreier. Informanten skulle selv bedømme dette på en skala fra 0 til 5.
Disse stolpediagrammene viser hvordan forelingen er:
Som oppsummering om internettvaner og erfaring kan vi si at utvalget har vært på nettet en god stund, de bruker mye tid på nettet og de anser seg selv som erfarene brukere. Tallene kan tyde på at news er en «gammelmodig» måte å kommunisere på, de som trafikkerer gruppen har vært der lenge og det er liten nyrekruttering. Det kan i denne forbindelse nevnes at det de siste årene har oppstått news-lignende løsninger på www (fotnote 7), og at nye brukere finner dette enklere og mer tilgjengelig enn å lære seg å benytte nyhetsgrupper. Vi vil igjen påpeke at funnet kan skyldes vårt begrensede utvalg og særegenheter ved dette miljøet.
6.3.4 Sosiale aspekter
Det kanskje viktigste aspeket ved undersøkelsen er hvorvidt informantene treffer andre fra miljøet utenfor «datamaskinens stråleglans». Vi har spurt om de deltar på møter og treff for gruppen, om de har fått venner på nettet og om de treffes privat. Svarene viste at dette er noe mange av dem gjør.
36,5 % har deltatt på minst et av møtene som arrangeres en gang i månden i flere norske byer. Av disse 36,5 prosentene deltar 60,9 % flere ganger i halvåret, og bare 13 % deltar en gang i året eller sjeldnere. For å være en kanal for utveksling av informasjon på nettet syntes vi at dette viser et ganske høyt sosialt engasjement. Det som var en ennå større overraskelse var at hele 69,0 % treffes privat, og halvparten (50,0 %) av disse treffes oftere enn månedlig. Faktisk hele 83,3 % (av de 69 prosentene) treffer en annen fra miljøet privat noen ganger i halvåret.
Utvalget vårt har også fått venner i no.datagreier-miljøet. Det er selvsagt et definisjonsspørsmål hva man betegner som venner, men her er det informantens egen mening om han eller hun har fått venner. Det er hele 29,6 % som mener de har fått venner som de treffer ansikt til ansikt i no.datagreier-miljøet. Vi spurte også om hvor mange som hadde fått venner som de ikke hadde truffet, altså som de kun har hatt kontakt med via datamaskinen. Her svarte 37,0 % at de hadde fått «elektroniske» venner. Begge disse tallene viser at informantene knytter relasjoner til andre på nettet og at å treffes ansikt til ansikt ikke er nødvendig for å føle en samhørighet.
Til slutt i spørreskjemaet spurte vi en rekke spørsmål om deltagelse i arbeid om, for og med gruppen - altså hvorvidt informantene bidrar til gruppen. Blant spørsmålene vi stilte, var om de hadde vært med på å arrangere treff, vært delaktig i oppstart av nyhetsgruppen eller irc-kanalene, spleiset på gaver til andre i gruppen etc. Målet var å lage en indeks for hvor mye de bidrar til gruppen.
Som vi kan se av denne tabellen, er det relativt utbredt å «ikke bidra». Mer enn halvparten (57,1 prosent) har en deltagerindeks på 0. Samtidig er det mange som bidrar 'litt', og har indeks på 1 eller 2 (tilsammen 34,9 prosent). Den samme indeksen fremstilt i stolpediagram viser på en bedre måte hvordan bidragsindeksen er fordelt:
7 Bivariate analyser
Vi har i analysen vært opptatt av hvilke sosiale relasjoner som oppstår på nyhetsgrupper. Det er klart at mange i vårt utvalg møtes på treff eller privat. Men hvem i utvalget vårt er det som ofte treffer andre, både på møter og privat ? Vi vil nå vise noen av de mønstrene vi har funnet mellom internettvaner og sosiale relasjoner.
«Logically, I know it's nothing but text appearing on the screen in front of me, but I feel like I am standing on the edge of a great clearing, unable to push my way through the remaining trees and brush to get into the open space. (...) Overcoming my fear of going online relied on two moments of revelations (which I experienced only by going online). First I discovered that nobody really cared. And second, I learned I could be anyone, anywhere - or no one, nowhere. (...) So now I find myself standing in the middle of the clearing, in full vocal range of users much more acclimitated than I.»
(Markham 1998:24-26)
Sitatet ovenfor er hentet fra Anette N. Markhams bok «Life Online», hvor hun beskriver sin opplevelse ved å ta steget 'inn' i virtuelle diskusjonsgrupper (irc/muds). Hun mener at full deltagelse i et miljø på nettet krever at [du] frigjør deg fra 1) frykten for at alle henger seg opp i det [du] skriver, og 2) at hvem [du] er egentlig ikke betyr noe for de andre deltagerne. Dette illustrerer hun med en metafor om at det å ta skrittet ut på nettet er som å ta skrittet ut i en lysning i skogen fremfor å bli stående i den 'trygge' skyggen og observere. Det å engasjere seg på nettet blir altså en barriere som må overvinnes. Når barrieren er falt, og en er trygg på nettet, oppdager en at de andre «do not seem as invested as I am in everything I say» (ibid).
Vi tar utgangspunkt i denne hypotesen og vil se om vi finner noen lignende trekk i vårt materiale. Dette vil vi operasjonalisere ved å anta at de medlemmene i gruppen som poster mye har overvunnet den frykten Markham skisserer. Det er først når dette er overvunnet at man kan føle seg som en deltager i gruppen, og derav en samhørighet. En slik samhørighet mener vi er nødvendig for å utvikle vennskap. Vi vil dermed anta at de som poster mye (og har overvunnet frykten) har en større andel venner i miljøet enn de som poster lite, og i forhold til de som er mulige lurkere.
Som vi kan se i denne tabellen, er det et klart flertall blant de som poster mye (mer enn seks postinger i uken) som oppgir at de har fått venner i miljøet som de treffer ansikt til ansikt utenom de faste treffene (81,8 prosent). Bildet er omvendt for de som poster lite eller «lurker». Blant disse er det henholdsvis (kun) 16,2 prosent og 20,0 prosent som oppgir at de har venner i miljøet de treffer ansikt til ansikt. Dette synes å støtte vår videreføring av Markhams teori.
Vi vil likevel være forsiktige med å påstå at det finnes noen kausal sammenheng mellom disse to variablene. I denne tverrsnittstudien har vi ikke belegg for å kunne falsifisere at sammenhengen går den andre veien. Det kan like gjerne være at de som har venner i miljøet poster mye av nettopp denne grunn.
Vi har også et annet mål for deltagelse i gruppen. Blant dem som oppgav identitet (39 stykker) vurderte vi dem som mulige lurkere eller ikke. Dette gjorde vi på grunnlag av hvorvidt de hadde presentert seg på nettsidene til no.datagreier, og om de hadde postet på gruppen den siste tiden.
Som vi kan se av tabellen, er de som vi anser som mulige lurkere i 12 av 13 tilfeller 'uten venner i miljøet' (92,3 prosent). Å være lurker er et tegn på at Markhams frykt ikke er overvunnet. Markham bruker sågar bildet «å stå og lure i skogkanten», hvilket sammenfaller med den engelske meningsbetydningen av 'to lurk' - å lure i skyggene / ligge på lur.
Vi har vurdert om vi skulle lage tilsvarende sammenstillinger for tid brukt på internett og venner i miljøet eller erfaring på nettet og venner i miljøet. Vi mener imidlertid at det gir mest mening å knytte venner i miljøet direkte til deltagelse på gruppen. Som det også kommer frem i Munchs pilotundersøkelse, kan en gjerne være erfaren på en nyhetsgruppe og uerfaren 'newbie' på en annen (Munch 1997). Tid brukt på internett har derfor en mye svakere kausal forklaringskraft fordi mye tid brukt på internett ikke nødvendigvis betyr mye deltagelse på no.datagreier. Det gjør derimot antallet postinger.
8 Brukertyper
For å prøve å fange opp variasjonen i utvalget, har vi inndelt informantene etter antallet oppgitte ukentlige postinger til no.datagreier. Utvalget deler seg i tre sammenlignbare grupper.
- Den første gruppen, som vi har valgt å kalle 'lurkere', er de som poster mindre enn én melding til gruppen i uken. Dette er et antall på N=23.
- Gruppen 'lavpostere' er dem som poster fra én til og med fem meldinger i uken. N=29.
- Gruppen 'høypostere' har mer enn fem postinger i uken. N=12.
Ut fra dette har vi valgt å sammenstille disse gruppenes verdier på noen utvalgte variabler.
Kommentarer til de ulike variablene:
- Yrke relatert til data: Dette er en gruppe som omhandler «datagreier». Vi ønsker dermed å se om aktivitetsnivået i gruppen har sammenheng med hvorvidt en er profesjonell databruker. Tallene viser at sannsynligheten for å ha et data-relatert yrke er særdeles stor blant høyposterne.
- Kontakt med andre i miljøet via telefon eller ansikt til ansikt: Begge disse variablene var i utgangspunktet tatt med for å finne ut om internettrelasjoner fører til andre former for kontakt. Vi var derfor interesserte i å se hvorvidt de som postet mye også brukte disse kontaktformene mer enn andre, noe tallene klart viser at de gjør.
- Venner en treffer ansikt til ansikt eller (bare) via nettet er tatt med fordi dette kan utdype funnene fra Markhams teori om sammenheng mellom graden av erfaring og trygghet og deltagelse/venner. Ved å benytte disse variablene, altså hvor en oppgir vennskap, sorterer vi ut dem som eksempelvis har kontakt via arbeidssituasjon etc. Tallene bekrefter funnene fra forrige del av oppgaven, at økt posting korrelererer med økt sannsynlighet for å ha venner i miljøet.
- Deltar på gruppens møter: De faste månedlige treffene er en viktig del av miljøets sosiale aktivitet. Igjen er det dem som poster mye på gruppen som i størst grad deltar.
- Sjekker news flere ganger daglig: Ved gjennomgang av resultatene for alle variablene inndelt etter de tre gruppene, fant vi en klar forskjell mellom dem i graden av å sjekke news flere ganger daglig. Det bør i denne sammenheng påpekes at forskjellene var mindre når vi så på vanligheten av å sjekke news en gang daglig eller sjeldnere. Det er derimot typisk at de som poster mange meldinger til gruppen også sjekker news svært ofte.
- Hjemmeside: Dette er en variabel som vi under gjennomgangen av resultatene fant at hadde markert forskjell mellom gruppene. Dette er en forskjell og et utslag som var for oss uventet, men ikke uforklarlig, noe vi vil komme tilbake til ved gjennomgang av gruppenes typer.
- Indeks for erfaring på gruppen: Dette er en indeks basert på informantenes egen vurdering av deres erfarenhet på nyhetsgruppen. Ikke overraskende er det høyposterne som regner seg som mest erfarne.
- Deltagerindeks: Dette er vår indeks basert på en rekke likt vektede spørsmål om konkret deltagelse. Høyposterne viser seg igjen å være mest aktive bidragsytere.
8.0 De tre typene
Vi mener vi i vår undersøkelse har funnet et grep om hvordan folk omgås på nettet, basert på deltagelse i nyhetsgruppen, operasjonalisert ved antall postinger. Ut fra dette kan vi sette opp typiske trekk ved de tre hovedtypene 'postere' vi har funnet i vårt materiale. Vi har så få kvinner i vårt utvalg (3 av 64) at vi ikke er i stand til å si noe om eventuell fordeling på kjønn for de tre gruppene.
8.0.1 Lurkeren:
Lurkeren er ifølge Markham en person «som mottar meldingene fra gruppen, men som selv aldri sender noen» (Markham 1998:24). Vår gruppe består ikke utelukkende av nullpostere, men som redegjort for tidligere i oppgaven av dem som selv oppgir at de (i gjennomsnitt) poster mindre enn én melding i uken. Vi mener tross dette at vi kan si følgende om karakteristiske trekk ved 'lurkeren':
Lurkeren har liten kontakt med de andre medlemmene i gruppen. Dette gjelder både kontakt via nettet, via andre kommunikasjonsformer og ansikt til ansikt. Den typiske lurkeren bidrar heller ikke til gruppen på andre måter, noe vår lave deltagerindeks viser. Lurkeren er en typisk 'gratispassasjer', men i den gruppen vi har undersøkt er aktivitetsnivået så høyt at den ikke hindres av passivitet. Dersom 'alle' var gratispassasjerer ville det ikke være noen fremdrift i gruppen, og den sannsynligvis stagnert.
Et interessant trekk ved lurkeren er at sannsynligheten for at vedkommende har hjemmeside ikker er større enn i overkant av 40 prosent. Dette kan tyde på at dette er 'nybegynner' uten hjemmeside, men de oppgir selv en indeks på 2,7 i erfarenhet på nyhetsgruppen.
Det kan være grunn til å spørre om lurkeren etter Markhams metafor er personen som står i småskogen og kikker ut i lysningen, men som enten ikke vil eller ikke tør å skritte gjennom de siste buskasene og ut i lysningen.
8.0.2 Lavposteren:
Om lavposteren er det å si vedkommende er en som deltar i gruppen, uten at dette blir noen hovedaktivitet. Lavposteren har klart høyere verdier på samtlige av de variablene vi har undersøkt.
Lavposteren bidrar med sitt til gruppen, og har en deltagerindeks (i snitt) på én. Dette tilsier at lavposteren ikke er en gratispassasjer, men deltar på linje med flertallet, dog uten at det blir altoppslukende. Lavposteren har et moderat forhold til både å delta på gruppens møter, kontakt med andre i telefon og ansikt til ansikt. Alle har en verdi på omkring 50 prosent.
Lavposteren mener selv at de har mer erfaring i gruppen enn lurkeren.
8.0.3 Høyposteren:
Høyposteren er den klart mest aktive i gruppen. Han har svært sikkert et yrke relatert til data, har hjemmeside, deltar på gruppens møter og treffer andre gruppemedlemmer privat. Han anser seg som erfaren på nyhetsgruppen, sjekker news flere ganger om dagen og har en så høy deltagerindeks at vi med rimelig sikkerhet kan si at det er høyposterne som driver frem mye av aktiviteten i gruppen.
Høyposteren har etter Markhams hypotese overvunnet sin egen frykt for hvordan andre oppfatter vedkommendes meldinger. Dette kan også sees i sammenheng med at så godt som alle har hjemmesider, hvor de (vanligvis) inkluderer en presentasjon om seg selv.
Forklaringen trenger ikke å ligge i at høyposteren har mange venner fordi vedkommende poster mye, men kanskje i like stor grad at han poster mye fordi han har sine venner i gruppen. Vi mener at utfyllende kvalitative intervjuer med informantene må til for nærmere å kunne utdype hypotesen om å overvinne sin egen frykt.
Siden dette er en tverrsnittsstudie har vi ingen mulighet til å bedømme om det er en naturlig stigning i postingen over tid. Vi vet ikke om lurkere med tiden blir lavpostere og og lavpostere blir høypostere (eller tvertom), eller om dette er et stabilt bilde som holder seg over tid. I undersøkelsen har vi lagt opp til at vi kan følge opp informantene for å innhente opplysninger på et senere tidspunkt, og et mål for videre undersøkelser burde være en vurdering av endringer i brukervaner for informantene.
9 Oppsummering
Vi mener vi har funnet bevis for at det eksisterer sosiale relasjoner på internett. Disser er gjerne multiplekse, da kontakt over én kanal på internett gjerne opptrer sammen med kontakt over andre kanaler på internett, telefonisk kontakt og/eller møter ansikt til ansikt.
Relasjonene over nettet passer inn i beskrivelsen av Granovetters 'svake bånd', da de ikke er «tette» familiære bånd, men løse vennskaplige relasjoner. Vi mener internett kan øke antallet svake bånd, og dermed gjøre den tilgjengelige informasjonen for den enkelte større. Dette nettverket som Granovetter beskriver, har fått en teknisk løsning i internett. Ulike personer henter informasjon fra ulike kanaler, og sprer kunnskapen videre til nye kanaler.
Granovetters løse nettverk med 'de svake bånd' kan direkte sammenlignes med Bråtens betingelser for dekning av mediegapet. Som nevnt i problemstillingen, skal man kunne nå mellom 10 og 10.000 med toveis kommunikasjonsmuligheter for alle for å dekke mediegapet. Vi mener at vår undersøkelse viser at nyhetsgruppen no.datagreier kan fungere innenfor begge disse rammene.
Selv om Granovetters teori på ingen måte forutsetter en slik teknologisk løsning, mener vi at teknologien forenkler individets mulighet for å opprettholde de svake bånd. Tidsbrukstudier i USA har vist at tiden brukt på internett for å opprette og vedlikeholde løse relasjoner stort sett går ut over tid tilbrakt med familien (Hauge 1999).
10 Avslutning
Vi har i denne oppgaven søkt å beskrive flere aspekter ved miljøet rundt nyhetsgruppen no.datagreier. Dette har vi i sin tur brukt for å vise hvilke sosiale relasjoner som oppstår mellom brukerne tilknyttet denne gruppen. Vi har funnet klare tendenser i materialet, og forsøkt å koble dette til ulike teoretiske tilnærminger.
Vi mener vi har kartlagt mange av aspektene ved miljøet, og at vi - på tross av at dette er en pilotundersøkelse - kan si dette med en viss grad av representativitet. En av grunnene til at vi kan si dette ligger i at vi ble 'godt mottatt' i gruppen og oppnådde en stor svarprosent og vilje til å delta i oppfølgende undersøkelser. Vi tror en oppfølging og utvidelse av undersøkelsen kan gi nærmere svar på mange av de kausale forklaringene vi har foreslått i oppgaven, og således være både fruktbar og spennende.
Kilder:
Bråten, Stein 1983, Dialogens vilkår i datasamfunnet, Universitetsforlaget, Oslo 1983
Bråten, Stein 1999, møte i Webforum, UiO, 04.05.99
Granovetter, Mark. 1983, The Strength of Weak Ties: A Network Theory Revisited, Sociological Theory
Hauge, Jon Birger, møte i Webforum, UiO, 23.04.99
Hellevik, Ottar, Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap, Universitetsforlaget, Oslo 1994
Markham, Anette N., Life Online: Researching Real Experience in Virtual Space, AltaMira Press, Walnut Creek 1998
Munch, Espen 1998, "Venner på nettet", i Samtiden nr. 1, 1998.
Munch, Espen 1997, pilotundersøkelse på Usenet, se http://home.sol.no/~emunch/resultat.html
Roggen, Ingar, forelesning Websosiologi, UiO, 1999
Skog, Ole-Jørgen, Å forklare sosiale fenomener: En regresjonsbasert tilnærming, Ad Notam Gyldendal, Oslo 1998
Stuedahl, Dagny, intervju med magasinet FD-Nytt 2/98, Fellesdata 1998
Turkle, Sherry, Life on the screen, Touchstone, New York 1995
Wallace, James, Overdrive: Bill Gates and the race to control Cyberspace, John Wiley & Sons Inc., New York, 1997
Øgrim, Tron, Hilsen til en generasjon av kvikksølv, Com1:AS, Oslo 1997
Vedlegg 1:
Charter for no.datagreier
Hentet fra http://www.usenet.no. Navnet på gruppen er anonymisert til "no.datagreier", og innholdet i dette charteret er tilsvarende anonymisert.
--------------------
Gruppenavn:
no.datagreier
Kort
beskrivelse (maksimalt 56 tegn, det blir helt hit):
Generell diskusjon om datagreier.
Målet
med gruppen:
Å ha et sted å diskutere datagreier
Vi vil ha:
Diskusjoner
omkring:
- alle varianter av datagreier
- programvare og utstyr for datagreier
- nyheter om programvare og utstyr
- sosiale datagreie-begivenheter rundt omkring i landet
- Privat salg av brukte datagreier
En god tone skal bestreves.
Vi
vil ikke ha:
- Spørsmål som er besvart mange ganger
tidligere.
- Meldinger som passer bedre i andre grupper.
- Trolling om hvilke datagreier som er best.
- Artikler om andre datagreier.
- Vi vil heller ikke ha kjøp- og salg, reklame,
(privat salg av brukte datagreier er okay, så lenge
det ikke finnes en egen nyhetsgruppe for [slikt
salg].)
Behovet
for gruppen:
Erstatter no.gamle.datagreier
Vedlegg 2:
Kopi av meldingen til no.datagreier
--------------
Newsgroups:
no.datagreier
Followup-To: no.datagreier
Subject: no.datagreier-undersøkelsen
---
Forskningsobjektet no.datagreier:
Ikke bare babyface, men et spørrende et sådan. Nå spør jeg mye om no.datagreier. Som en del av hovedfaget i websosiologi skal jeg gjennomføre en undersøkelse i no.datagreier-miljøet. Derfor håper jeg at dere svarer:
http://[url til undersøkelsen]
Hva vi spør om og hvorfor? Målet med undersøkelsen er å se om vi kan lære noe om og si noe om graden av og oppbyggingen av sosiale relasjoner på internett. Her er no.datagreier-miljøet veldig interessant, i og med at det både finnes irc-kanaler, nyhetsgruppe(r) og jevnlige treff.
Materialet skal brukes til flere moduler i hovedfag i websosiologi og samfunnsinformatikk ved Universitetet i Oslo. Undersøkelsen er samtidig pilotundersøkelse for hovedoppgave. Undersøkelsen gjennomføres av [navn på kandidatene]. (Om websosiologi: http://www.websociology.uio.no/webforum/)
Hvem
vi håper skal svare på undersøkelsen:
Personer som leser og poster på no.datagreier.
Også de som aldri har postet egne meldinger og bare
_leser_ nyhetsgruppene er interessante.
Personer som ferdes eller har ferdes på irc-kanalene
på undernet (#no.datagreier) og ircnet.
Personer som har deltatt på et eller flere
no.datagreier-treff, av de faste eller
"ekstraordinære" treffene.
Om
identifisering:
Det er frivillig om du vil oppgi navn i
undersøkelsen. Vi ønsker imidlertid å
følge opp med en ny undersøkelse senere, og
det vil da være lettere for oss å kunne si noe
om endringer dersom vi kan sammenligne med hva den som
svarer har svart ved den første undersøkelsen.
Navn og epostadresse vil behandles helt uavhengig av resten
av dataene i undersøkelsen, og vil etter
undersøkelsen oppbevares i henhold til reglene i
personregisterloven.
Jeg vet av erfaring fra tidligere tilfeller av undersøkelser publisert på no.datagreier at det har kommet reaksjoner på at det bes om navn og epostadresse. Det er derfor identifisering er frivillig, og du er velkommen til å svare også som anonym. Sidene inneholder ingen tellere, cookies, java eller annet tull som kan registrere om eller hvem det er som har vært innom sidene. Tilbakemelding skjer via et fritt tilgjengelig og anonymiserende cgi-script.
Undersøkelsen er innmeldt Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste for konsesjon etter Personregisterlovens 9,1. ledd.
Tidsbruk:
"Forsøkspersonene" til denne testen har brukt mellom
10 og 15 minutter på å fylle den ut. Det er
mulig å laste ned undersøkelsen og fylle den ut
off-line.
Svarfrist: 22.05.99
Støyvarsling 1: Jeg kommer til å poste to påminninger om undersøkelsen innen svarfristen.
Støyvarsling 2: Jeg kan redegjøre for eventuelle konklusjoner [på det neste treffet]. Tidlig på kvelden, vel å merke.
Med
vennlig hilsen og greier.
[navn]
Fotnoter
1 «World Wide Web er ikke mer interaktivt enn et skrapelodd.» (Stuedahl 1998) Tilbake
2 Det er også mulig å nå news via en nettleser, eksempelvis på http://www.dejanews.com. Tilbake
3 Gruppen er anonymisert. Tilbake
4 Utregningen: Antall selvoppgitte postinger / antall reelle postinger = 239/351= 0.68 Tilbake
5 De ikke-anonyme tilsvarer 70,3 prosent av enhetene. Dersom vi forutsetter at de anonyme poster like mye som de ikke-anonyme, vil forholdet mellom utvalget og universet bli 166 / (0,703 * 351) = 0,67. Tilbake
6 Utregningen: Antall postere i utvalget / antall postere i gruppen = 57/96 = 0,59 Tilbake
7 Eksempelvis diskusjonsforum på Aftenpostens nettsider, se http://www.aftenposten.no. Tilbake